Anne Vada - Varsog (Longing For Spring)

<Vårsøg>
No skin det sol e høgste Svealiå
No bli det vår, det kjeinne e så vel
Det søng så tongt kring aille dalasiå
og synnavijn, hain kjæm og gær me sel

Når sola skin, da bli det fint e fjeillå
Da ska e dit å sjå kor bekkjin rein
Og klyv te topps e brattast berjesteillå
å vea gras og turt og tågberløng

E kjeinne lokt tå gras kring aille steillå
og sola skin, og bjøllån kleng så kløkt
og tjønnin legg så blank der e ska laua
me berg ekreng, der e kainn sol me trøkt.

Å du, å du så sårt og sælt eg stuinna
når sola skin frå kvite høgdå ned
Da væt e vårn, hainn e kje længer uinna
at e får levva slik ein sommar te

Da væt e vesst at bekkjin legg å veinta
poinn kaille isa med så sval ein drekk
Når hausten kjæm og sistkveillskløva heinta
Da ska e takk førr sommarn så e fekk.

<Search for spring>
Now the sun is shining in the Svea hillside
It's spring now, I can truly feel it
It sings so heavily around all valleys
And the southern wind comes and makes me [sel]

When summer comes, it'll be pretty up in the mountains
I'll go there then and listen to the stream sing
And climb to the top of the steepest mountains

I feel the smell of grass 'round all heaps
And the sun is shining, and the bells are chiming
And the ponds are lying blank where I'm going to bathe
With surrounding rocks, so I can sunbathe safely

Oh, how delicate the moment is
When the sun is shining down from white heights
Then i know that spring's not far away
I'll have to live like this for another summer.

Then I know that the stream is waiting
Cold as ice, such a cool drink
When autumn comes and the [sistkveldskløva] has been picked up
Then I'll thank for the summer I got